Musserende vin har en egen evne til å gjøre hverdagen litt mer festlig. Men hva er det egentlig som gir vinen de forførende boblene, og hvorfor smaker en champagne annerledes enn en prosecco?
Musserende vin starter som all annen vin – med druer, solskinn og vinbønder med mer eller mindre tålmodighet. Uansett må druer moses og gjæringsprosessen må startes. Etter at en tørr, relativt alkoholsvak hvitvin er laget, tilsettes sukker og gjær. Nå skjer det magiske: vinen gjennomgår en annengangsgjæring, enten på flaske eller i en lukket tank. Under denne prosessen dannes karbondioksid (CO₂), som fanges i vinen og gir de karakteristiske boblene.
Hva skjer etter annengangsgjæringen på flaske?
Når annengangsgjæringen har skjedd på flaske, gjenstår det noen viktige steg før vinen kan sendes ut på markedet. Først må flaskene ligge horisontalt og modne på bunnfallet (de døde gjærcellene), gjerne i flere måneder eller år, for å utvikle kompleksitet og dybde i smaken. Deretter må bunnfallet fjernes – en prosess som kalles remuage (rysting og langsom oppsamling av bunnfall i flaskehalsen). Når alt bunnfallet har samlet seg i halsen, fryses denne delen av flasken, og bunnfallet «skyttes ut» i en prosess som kalles dégorgement. Til slutt tilsettes gjerne en liten mengde sukkerlake (dosage) for å bestemme vinens sødmegrad, før flasken korkes og klargjøres for salg. Alt dette bidrar til å sikre en klar, frisk og elegant musserende vin – uten grums, men med masse smak!
Hvordan påvirker produksjonsmetoden smaken?
Den andre gjæringen er selve hjertet i musserende vin, og det er her vinen får sin personlighet. La oss se nærmere på hvordan dette former smak og tekstur:
- Bobler og munnfølelse: Gjæren spiser sukkeret og produserer CO₂, som løses opp i vinen. Trykket og boblenes kvalitet avgjør vinens friskhet og tekstur.
- Autolyse – smaken av brød og nøtter: Når gjærcellene dør etter gjæringen, brytes de ned (autolyse) og frigjør stoffer som gir komplekse smaker av ristet brød, kjeks og nøtter – særlig i viner som har ligget lenge på bunnfallet (de døde gjærcellene).
- Aldring på bunnfall: Jo lenger vinen får ligge på bunnfallet, desto mer kompleks og fyldig blir smaken. Dette gir ofte en kremet og rik munnfølelse, spesielt i viner laget med tradisjonell metode.
- Syre og friskhet: Den andre gjæringen øker alkoholinnholdet litt, men syren beholdes – noe som gir musserende vin den karakteristiske, forfriskende smaken.
Hvorfor lages ikke all musserende vin på tradisjonell måte?
Den tradisjonelle metoden gir riktignok svært komplekse og elegante viner, men den er også tidkrevende og kostbar. Hver flaske må håndteres individuelt, og lagringstiden er lang. For produsenter som ønsker å lage lette, friske og fruktdrevne bobler – eller rett og slett må holde prisene nede – er tankmetoden (Charmat) et langt mer effektivt alternativ. Denne metoden krever mindre tid og arbeidskraft, og passer perfekt for viner som prosecco, hvor det er de rene, friske fruktaromaene som skal stå i sentrum. Dermed får vi et større mangfold av musserende viner tilpasset ulike smaker, anledninger og lommebøker!
Flaskegjæring vs. tankgjæring – hva er forskjellen?
Valget mellom flaskegjæring og tankgjæring har stor betydning for hvordan vinen smaker og føles i munnen. Her er en oversikt:
| Produksjonsmetode | Prosess og smak | Typiske viner |
|---|---|---|
| Flaskegjæring (Tradisjonell metode) | Annengangsgjæring skjer på flasken. Vinen eldes på bunnfall i måneder eller år, noe som gir komplekse, brødaktige og nøtteaktige toner. Boblene blir små og elegante. | Champagne, Cava, Crémant |
| Tankgjæring (Charmat-metoden) | Gjæringen skjer i store, trykksatte tanker. Kort kontakt med bunnfall gir friske, fruktdrevne smaker og større bobler. Legg merke ting at det finnes produsenter av Prosecco som tilbyr flaskegjæret produkter. | Prosecco, Lambrusco |
| Ancestrale/Pet Nat | Vinen tappes på flaske før første gjæring er ferdig, og boblene dannes naturlig. Gir rustikke, ofte uklare viner med livlig fruktighet og varierende boblestil. | Pétillant Naturel (Pet Nat) |
Hovedforskjellen ligger altså i hvor lenge og hvordan vinen eldes på bunnfallet – noe som gir alt fra elegante, komplekse viner til lette og fruktige bobler.
Ulike typer musserende vin – og hva som skiller dem
Musserende vin er ikke bare champagne! Her er de viktigste variantene du bør kjenne til:
- Champagne: Verdens mest berømte musserende vin, laget i Champagne-regionen i Frankrike med tradisjonell metode. Kompleks, kremet og ofte med toner av brød og nøtter.
- Cava: Spansk musserende vin fra Catalonia, også laget med tradisjonell metode. Frisk, fruktig og ofte til en hyggeligere pris enn champagne.
- Prosecco: Italiensk favoritt laget med tankmetoden. Fruktig, lett og floral – perfekt til aperitiff.
- Crémant: Franske musserende viner fra andre regioner enn Champagne, laget på tradisjonell metode. Ofte svært gode kjøp.
- Sekt: Tysk musserende vin, som kan lages på ulike metoder og druer. Kan variere fra fruktig og enkel til kompleks og elegant.
- Pétillant Naturel (Pet Nat): Naturlig musserende vin laget med ancestrale-metoden. Funky, fruktig og ofte litt uklar – populær blant vin-nerder.
- Lambrusco: Italiensk, ofte rød musserende vin fra Emilia-Romagna. Frisk, fruktig og spennende til mat.
Hvilket trykk må flaske og kork tåle?
Kort oppsummert: Høyt trykk i musserende vin krever spesiallagde, solide flasker og sterke, tette korker for å sikre både vinens kvalitet og sikkerheten ved åpning.
Trykket i en flaske musserende vin, som champagne, ligger vanligvis mellom 5 og 6 bar, noe som tilsvarer omtrent dobbelt så mye som et bildekk. EU-regelverket definerer musserende vin som vin med et trykk på minst 3 bar, mens perlende vin har lavere trykk, ofte mellom 1 og 2,5 bar.
Dette høye trykket stiller strenge krav til både flaske og kork. Flaskene må produseres med ekstra tykt og jevnt glass for å tåle det indre trykket uten å sprekke, og produksjonsprosessen er nøye kontrollert for å unngå svake punkter i glasset. Korken må være solid, ofte laget av naturkork eller annet godkjent materiale, og har en soppform for å sikre at den holder tett og tåler trykket over tid. I tillegg sikres korken med en metalltråd (muselett) for å hindre at den presses ut av flasken av det sterke trykket.
Tid for å smake
Musserende vin er virkelig vin med ekstra liv – både i smak, opplevelse og ikke minst i glasset. Enten du foretrekker elegant champagne, frisk prosecco eller en spennende pet nat, finnes det en verden av variasjon å utforske. Husk at boblene ikke bare gjør vinen festlig, men også kan forsterke både aromaer og smaksopplevelse.
Så neste gang du åpner en flaske, prøv deg gjerne frem med ulike stiler og produsenter. Smak deg forsiktig gjennom utvalget, og la deg overraske av hvor mye boblene kan løfte både stemning og smak. Skål for nysgjerrighet – og for at litt ekstra liv i glasset aldri er feil!
Ille Godt
I vår vinklubb gir vi noen smaker stempelet Ille Godt. Noe som betyr at dette er drikke som gir noe ekstra og som er noe vi anbefaler å nyte.
Pol Roger Brut Réserve
Pol Roger Réserve Champagne byr på en elegant og balansert smaksopplevelse. I glasset fremstår den med en frisk og delikat duft av epler, sitrus og blomster, kombinert med hint av brioche og nøtter. Smaken er kompleks, med fine bobler, god fylde og en kremet munnfølelse. Avslutningen er lang, frisk og harmonisk, med en flott balanse mellom frukt og syre. Dette er «Ille Godt» flaske og en Champagne som leverer høy kvalitet og stor glede i glasset.
Champagne A.D. Coutelas Louis Victor
Champagne A.D. Coutelas Louis Victor byr på en kremet og sammensatt stil med tydelige aromaer av modne epler, sitrus, nøtter, kjeks og mineraler. Smaken er fyldig og frisk, med god balanse mellom syre og frukt, og en lang, konsentrert utgang. Før andre gangs fermentering har den blitt lagret på eikefat, noe som gir den noe ekstra. Vinen har delikate bobler og en lett floral karakter, med hint av hvite blomster og brødbakst. Laget på like deler Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier, og basert på solera-systemet, gir den ekstra kompleksitet og dybde. Dette er en Champagne som leverer mye for pengene og passer både til aperitiff og skalldyr
Tormod Fjeldberg 