Lenge hadde vi ønsket å besøke Fannaråkhytta som er DNT sin høyest liggende hytte, og oppleve den fantastiske utsikten.  Hytta har 300 dager med dårlig vær, så det var ikke sikkert vi skulle se noe som helst. Men utsikt fikk vi selv om det ikke ble den sol-nedgangen og sol-oppgangen som vi drømte om. Det var mange som besøkte toppen denne dagen og sengeplassen vår ble annerledes.

Motbakke på 1184 meter

Med avreise fra hytta vår kl. 06.00 var vi klare for avgang fra Turtagrø hotel 10:30. Vi startet på 884 moh og skulle opp til 2068 moh så det var mange høydemetere som skulle bestiges før vi var på toppen. Turen startet rolig gjennom Helgedalen på sti og grusveg og etter ca. 5km hadde vi kommet til 1100 meter og nå startet den virkelige oppturen. Under hele turen innover Helgedalen kunne vi se toppen som skulle bestiges. Det var utvilsomt en lang tur i det gode sommerværet og foreløpig var toppen dekket av skyer, men vi håpet de skulle lette slik at vi skulle få lønn for strevet.

Terrenget varierte fra små-vegetasjon i starten av stigningen til mer og mer steinlandskap. Det var bratt men ingen luftige partier så høydeskrekken viste seg ikke på denne turen. Lungene og beinmuskulaturen fikk imidlertid kjørt seg og det ble jo ikke lettere ved at sekken var fylt med tøy så var vi var rustet for det været som skulle møte oss og sovepose for overnatting.

Alle som har gått på fjellet kjenner til følelsen av å nå en topp man tror er målet, men som bare viser at det kommer en ny topp. Den opplevelsen hadde vi tre ganger på denne turen og i tillegg var ikke Strava enig i avstandsmålingen vi hadde lest på forhånd, så når terrenget slaknet og skilt om at det var 400 meter igjen var vi svette, slitne og veldig fornøyde at målet var nært.

På toppen

Følelsen vi hadde opp de tunge bakkene ga seg så fort vi kunne sette fra oss sekkene, få på litt tørt tøy og nyte utsikten. Vi kunne se Hurrunganes tinderekker, Smørstabbreen og Jostedalsbreen. I det fjerne kunne vi også se den turkise Lusterfjorden. Vi ankom toppen rundt kl. 15 og hadde god tid til å nyte utsikten sammen med alle andre som hadde tatt turen opp denne dagen. Totalt var det 92 personer som skulle overnatte og dele på de 32 sengeplassene. Det var derfor behov for å ta alle muligheter i bruk, men tildeling av senger var ikke før kl. 21 på kvelden så det var bare å forsøke å finne roen og nyte opplevelsen av å være på toppen. Servering av middag var ett høydepunkt og etter den turen vi hadde bak oss var kjøttkaker og poteter en meget god middag.

Etter middagen var det igjen litt ventetid før nattens sengeplass skulle finnes. Vi fikk sammen med 5 andre personer tildelt sengeplass på mur-gulvet i lageret. Madrasser ble lagt inn og soveposer rullet ut. Alt lå til rette for en rå og små-kald natt, bare å håpe på å få nok søvn til nedturen.

Nedturen

Etter en lang men urolig natt var det servering av frokost. Det var stor vann rasjonering på hytta men til alt hell ble det servert en kopp kaffe per person. Hyttas hjemmelagde brød var imidlertid nybakt på morgenen og smakte fortreffelig.

Vi forlot toppen i litt tåke og var klare for nedturen. Turen opp er tøffest for pusten men nedturen kan være tøffere for føtter og benmuskulatur. Den første delen av nedturen var grei men det ble tøffere og tøffere ettersom kilometerne ble lagt bak oss. Det var derfor veldig deilig med en medbrakt matpakke og mulighet for å kunne nyte den fantastiske utsikten. Selv den enkleste matpakke smaker fortreffelig med en slik utsikt.

Så var det bare å tråkke på videre for å komme seg ned igjen til Turtagrø. Vi kunne i beina kjenne mer og mer av turen vi hadde vært på og både utsikten nedover og tilbake til toppen, viste at dette hadde vært en bratt tur.

Som ett tips eller å huske til neste gang vi eventuelt tar denne turen ville vi tatt turen ned gjennom Keiserpasset som er på nedfarten mot Skogadalsbøen. Dette er en lengre tur men skal ikke være så bratt.

Hjemreisen

På veien hjem kjørte vi rundt Lustrafjorden og hadde mange fine inntrykk på veien. Det var også fint å se opp til Fannaråkhytta selv om den på dette tidspunktet fortsatt lå dekket av skyer. 

På veien stoppet vi på Lustrabui Bakeri. Ett lite lokalt bakeri som bakte alle sine brød i en vedfyrt ovn. Vi kjøpte med oss ett brød som smakte fortreffelig. I det vi skulle kjøre videre fyrte de opp ovnen på nytt for en ny steking og røken fra pipa la seg utover hele den lille bygda Luster, så jeg er sikker på at alle i bygda har ett forhold til dette bakeriet.

Turen tilbake til hytta på ca 3 timer er lett når utskikten og omgivelsene er så flotte som det er på denne turen. En biltur på vestlandet er alltid like flott og vi kommer helt sikkert tilbake, men det å legge seg i egen seng på hytta igjen kan ikke beskrives!

Takk til DNT og den jobben som gjøres rundt i Norges turistbransje og lokalsamfunn for en flott tur og fine opplevelser.

Kartutsnitt fra UT.NO som viser ruten vi gikk, markert med svart strek.