Etter en lang dags venting i Tromsø er jeg klar for en reise med en norsk institusjon. Hurtigruta har alltid vært tilstede i min levetid og vel så det, så det er med spenning jeg ser MS Richard With legger til i Tromsø havn. Overraskende lite fasiliteter ved kaien i Tromsø og vi må stå i regnværet og vente på landgangen og at alle passasjerer skulle komme seg ut. I Tromsø ligger Hurtigruta til kai i god tid så mange passer på å oppleve Tromsø, men til slutt kunne vi riste av oss regnet og god ombord.
Det var en relativ høy rullatorfaktor blant passasjerene samt ett spredt geografisk tilhørighet på de reisende. Spesielt tyskere og franskmenn var godt representert. Reiseopplevelsen ble som TV programmet, altså Hurtigruta minutt for minutt. Masse flott norsk natur men egentlig så avslappende og passivt at det var en utfordring å ikke bli rastløs, eller for rastløs. Jeg må innrømme at jeg kjente godt på min egen rastløshet, men samtidig en flott og avslappende opplevelse.
Høydepunktet var ett besøk i Trollfjorden. Med hundre meter på det smaleste var ikke klaringen så stor.

Jeg var i land på Sortland, Storkmarknes og i Svolvær før reisen la ut på mitt siste strekk, som var til Stamsund. Klokken 01:30 forlot vi havnen i Tromsø og 22:00 la vi til kai i Stamsund.
Det var en reise med både regn og grått samt perioder med sollys. Reiseforholdene var bortsett fra litt regn helt suverene, ingen bølger eller problematisk vind.
Jeg sitter igjen med en ny opplevelse og er glad for at jeg har vært med på denne reisen. Samtidig kjenner jeg at tempoet har vært utfordrende lavt og at jeg nok ønsker mer innhold i mine feriedager og at ett døgn er bra.

